ATFERD – GRUNNSKOLE

Modul 1

Om nevrobiologisk tilnærming til atferd

Overordnede mål for modulen

Denne kompetansepakken er laget for barnehager og skoler som vil lære mer om hvordan hjernen fungerer og hvordan ansatte kan jobbe med regulering

  • Det er to webinarer.
  • Hvert webinar tar 15-20 minutter og har refleksjonsspørsmål dere kan jobbe med i profesjonsfellesskapet.
Forarbeid

I personalmøte

Webinar 1: Om hjernen og kroppens stressresponssystem

Det første webinaret gir innsikt i nyere nevrobiologisk forskning om hjernen og kroppens stressresponssystem. Refleksjonsspørsmålene er lagt opp på en slik måte at de gir ulike perspektiver for felles refleksjon.

Tema: Hvordan regulere stressresponssystemet
Formål: Refleksjonsoppgaver til webinar 1
Målgruppe: Profesjonsfellesskap i skoler (lærere og andre ansatte)
Tidsbruk: Se webinar 1 – jobb i grupper med ett eller flere spørsmål

 

For kvalitetsutvikling i profesjonsfellesskap/skole:

  • Bli enige om hva dere vil prøve ut og hvilke elever som er målgruppe
  • Gjør observasjoner med notater/logg (innhente kvalitative data)
  • Ta med for notatene til profesjonsfellesskapet og reflekter sammen
  • Lag rutiner og regler for ny praksis basert på det som virker best i møte med målgruppen (enkeltelever eller grupper)

 

1. Refleksjon over stressresponsens innvirkning på elevene
Oppgave:

  • Tenk tilbake på en situasjon hvor flere barn virket urolige eller utfordrende å håndtere. Hvordan kan aktiveringen av barnas stressresponssystem ha påvirket denne situasjonen?
  • Hvilke indre eller ytre faktorer kan ha bidratt til at stressresponsen deres ble aktivert? (For eksempel mangel på søvn, sult eller forstyrrelser fra miljøet).
  • Hvordan kunne du, med den kunnskapen du har nå, ha tilrettelagt miljøet for å redusere denne aktiveringen?

2. Refleksjon rundt tilstandsavhengig fungering
Oppgave:

  • Reflekter over hvordan en elev du kjenner fungerer i de ulike tilstandene av stress (ro, oppmerksom til stede, alarm, frykt, intens redsel). Tenk på konkrete eksempler der du har sett denne eleven i hver av disse tilstandene.
  • Hvilke signaler legger du merke til hos denne eleven når stressresponsen deres blir aktivert?
  • Hvordan kan du bruke denne forståelsen til å støtte eleven bedre i de ulike tilstandene de er i?

3. Hvordan skape et støttende læringsmiljø
Oppgave:

  • Identifiser tre konkrete stressfaktorer som kan være til stede i din skolehverdag, basert på ytre faktorer (omgivelsene), indre sanseopplevelser (sult, trøtthet, fysisk ubehag), eller relasjonelle faktorer (uro i klassen, dårlig stemning).
  • Diskuter i grupper hvordan disse faktorene kan reduseres eller hvordan dere kan tilrettelegge for å minimere deres påvirkning.
  • Kan du tenke deg en spesifikk situasjon der du har sett en endring i elevenes atferd etter at en stressfaktor ble redusert eller fjernet? Hva skjedde, og hvorfor tror du endringen oppstod?

 

4. Refleksjon over egen rolle i aktivering av stress
Oppgave:

  • Reflekter over hvordan din egen stressrespons kan påvirke elevene. Har du opplevd at din egen uro eller stress har smittet over på klassen?
  • Hva gjør du for å regulere din egen stressrespons i krevende situasjoner? Hvilke strategier kan du utvikle for å være en trygg, rolig tilstedeværelse for elevene, selv når klasserommet er kaotisk?

 

5. Utforsk elevenes stresskilder
Oppgave:

  • Kartlegg de potensielle kildene til stress i ditt klasserom. Diskuter med kollegaer hvilke av disse dere kan påvirke.
  • Hva kan skolen som helhet gjøre for å redusere stressfaktorene som elevene møter daglig?

 

Mellomarbeid og dokumentasjon

For kvalitetsutvikling i profesjonsfellesskap/barnehage:
  • Bli enige om hva dere vil prøve ut og hvilke barn som er målgruppe
  • Gjør observasjoner med notater/logg (innhente kvalitative data)
  • Ta med notatene til profesjonsfellesskapet som støtte til refleksjon i arbeidet med webinar 2
Webinar 2: Om regulering av elevers for barnehagesporet

Det andre webinaret er en verktøykasse for lærere og andre ansatte til å vite hvordan en kan regulere ulike grader av atferder. Både barn/elevers atferd og egen atferd i møte med barn/elever. Refleksjonsspørsmålene er laget for å bringe inn ulike perspektiver i profesjonsfellesskapets refleksjoner.

Barnehager og skoler kan bruke spørsmålene til å forske fram prinsipper for praksis i tråd med:

 

Tema: Hvordan regulere stressresponssystemet
Formål: Refleksjonsoppgaver til webinar 2
Målgruppe:Profesjonsfellesskap i skoler (lærere og andre ansatte)
Tidsbruk: Se webinar 2 – jobb i grupper med ett eller flere spørsmål

 

For kvalitetsutvikling i profesjonsfellesskap/skole:

  • Bli enige om hva dere vil prøve ut og hvilke elever som er målgruppe
  • Gjør observasjoner med notater/logg (innhente kvalitative data)
  • Ta med for notatene til profesjonsfellesskapet og reflekter sammen
  • Lag rutiner og regler for ny praksis basert på det som virker best i møte med målgruppen (enkeltelever eller grupper)

 

1. Refleksjon over egen regulering
Oppgave:

  • Tenk tilbake på en situasjon der du selv følte deg stresset eller overveldet i klasserommet. Hvordan påvirket dette samspillet med elevene?
  • Hvilke teknikker brukte du for å regulere deg selv i den situasjonen? Var det relasjonell regulering, gjennom kropp og sanser, eller regulering gjennom tankekraft?
  • Hvordan kan du bruke denne bevisstheten til å bli bedre til å regulere deg selv før du går inn i en krevende situasjon med elevene?

 

2. Refleksjon over regulering av elever
Oppgave:

  • Beskriv en situasjon der du observerte en elev som var veldig aktivert (f.eks. i alarm- eller frykttilstand). Hvordan forsøkte du å hjelpe denne eleven til å regulere seg?
  • Hvordan kan du bruke prinsippene fra “Regulate, Relate, Reason” for å hjelpe elevene med å finne tilbake til en regulert tilstand?
  • Tenk over hvordan du kan bruke sansestimuli eller relasjonsbygging for å støtte elevenes regulering før dere går inn i krevende undervisningsøkter.

 

3. Refleksjon over struktur og forutsigbarhet i klasserommet
Oppgave:

  • Hvordan kan strukturen i klasserommet ditt bidra til å støtte elevenes regulering? Finn konkrete eksempler på rutiner eller måter du har organisert undervisningen som enten har støttet eller utfordret elevenes evne til å være regulert.
  • Hva kan du gjøre for å forbedre strukturen i hverdagen slik at den blir mer forutsigbar og dermed bidrar til å regulere elevenes stressrespons?

 

4. Refleksjon over bruk av pauser
Oppgave:

  • Beskriv hvordan du bruker pauser i løpet av skoledagen. Hvordan kan du tilpasse disse pausene bedre for å gi både elevene og deg selv muligheten til å regulere stressresponssystemet?
  • Hvordan kan du innføre mer forutsigbare, gjentatte aktiviteter i pausene for å gi hjernen en ekte avkobling? Er det noen spesifikke aktiviteter som kan fungere som ‘hjernepauser’ i klassen din?

 

5. Refleksjon rundt relasjonell regulering
Oppgave:

  • Beskriv et øyeblikk hvor du merket at din egen regulerte tilstand hadde en positiv innvirkning på elevene. Hvordan kan du bruke denne observasjonen til å bygge enda sterkere relasjoner til de elevene som har størst utfordringer med selvregulering?
  • Hvilke konkrete grep kan du ta for å “låne bort” din egen ro til en elev i løpet av skoledagen? Hvordan kan små hverdagslige interaksjoner, som hilsninger og kroppsspråk, bidra til bedre regulering hos elevene?

 

Evaluering og veien videre

 

Atferdsmoduler
for grunnskolen:

Webinar om tilnærming til atferd

Webinar 1

Om hjernen og kroppens
stressresponssystem

Webinar 2

Om regulering av «barns»
for barnehagesporet

Lær mer

Utfordrende atferd og barns muligheter for læring

Johannessen, K. N. & Bakken, A-K. (2020). Fra uro til ro. Utfordrende atferd og barns muligheter for læring. Gyldendal

Den interaktive hjernen hos barn og unge

Urnes, A-G. (2020). Den interaktive hjernen hos barn og unge. Forståelse og tiltak ved nevroutviklingsforstyrrelser og nevropsykiatriske tilstander. Gyldendal Akademiske